Nr 7 - Mobbing

Har hatt en del ting å tenke på i det siste så har ikke følt for å skrive. Men nå er jeg i humør igjen hehe

Forrige innlegg var kanskje litt krast, men lå en del følelser bak det jeg skrev. Tenkte å ta opp noe litt mer Tematisert denne gangen.

 Nemlig, mobbing.

 

 

Hva er mobbing?

Det blir definert på denne måten:

''Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.'' - Arbeidstilsynet

Det er mange måter å mobbe eller bli mobbet på. Noen oppfatter det de gjør som vennlig erting og bare tuller, mens en annen kan oppfatte de samme handlingene som trakassering. Det er veldig vanskelig å si spesifikt 'det' er mobbing, fordi det oppfattes forskjellig av forskjellige personer. Derfor er også den personen som ALDRI kan definere om det er mobbing eller ikke, den som utfører mobbingen. Personen som kan avgjøre om det er mobbing er kun personen som selv blir mobbet.

 

Effekt.

Hva slags effekt har mobbing på offeret? Vel, du har vel ca 100+ blogger her på Blogg.no skrevet av mobbe ofre som beskriver hvordan det har ødelagt dem psykisk og at de, selv mange år etter, fortsatt sliter med vonde følelser rundt det og lavt selvbilde. Det blir nevnt spiseforstyrrelser, stress, PTS, depresjon, angst og søvnproblemer. Enkelte saker har dukket opp der mobbingen har gått så langt at personen har tatt sitt eget liv eller kommet inn i klasserommet med et våpen og utført hevn over mobberne. (Bare se på USA) Det vil si at ting som blir utført i en periode på noen få år, på skolen etc har effekt for resten av de 70-80 årene personen lever. I tillegg alle personene rundt dem, familiene deres, kjæresten, foreldre, barn, venner. Alle får erfare konsekvensene, ikke bare offeret selv.

 

Min historie.

Jeg vet ikke hvorfor, men i barnehagen så bet jeg de andre barna. Spesielt i slutten av barnehage perioden. Jeg husker ikke mye fra den tiden, men jeg husker at jeg lekte mye alene. Barnehagen hadde en stor borg med dukker som jeg husker spesielt godt. Å stille ridderne opp i kampformasjoner og forsvare borgen fra alle fantasimonstrene husker jeg veldig klart. Det var ihvertfall her det hele startet, tror jeg.

Det fortsatte videre på barneskolen. Fra 1 klasse hadde jeg en lærer som ikke var så begeistret for barn som var annerledes. Jeg har AD-HD og en livlig fantasi. Husker spesielt en hendelse i 2 klasse, vi hadde hatt sommerferie og skulle fortelle klassen hva vi hadde gjort. Jeg hadde sett på 'Kvitebjørn kong Valomon' filmen og kanskje levd meg litt for mye inn i den, i tillegg hadde vi vært på natur historisk museum og sett på den utstoppede isbjørnen som står der og spist på en meksikansk restaurant der det hang et utstoppet/fake (hvordan kan et barn vite forskjell) alligator hode som jeg syntes var kjempe tøft. Fikk pappa til å løfte meg opp så jeg kunne plassere hodet mitt inni det åpne gapet, ikke spør hvorfor men det var gøy.

Så, da det var min tur til å fortelle hva vi hadde gjort den sommeren sa jeg at jeg hadde ridd på en isbjørn og hatt hodet inni en alligator munn (alligator, ikke krokodille, jeg var veldig nøye på sånt). Etter jeg var ferdig ba læreren meg komme opp igjen og stilte meg foran klassen. Med en streng stemme sa hun: ''Det er ikke pent å lyve.'' så henvendte hun seg til resten av klassen og fortsatte: ''Løgnere skal man ikke være venner med.'' så forlangte hun at jeg skulle fortelle klassen at det jeg hadde sagt var løgn. Jeg husker fortsatt følelsen jeg hadde da jeg sa det. Jeg gråt, delvis fordi det var en veldig flau og merkelig situasjon, men mest fordi det jeg hadde fortalt var sant, ihvertfall for meg.

Dette ble starten på en periode med ensomhet og dårlig selvtillit. Jeg hadde kun én venn, og det var fordi mødrene våre var barndoms venninner og de kjente hverandre fra tidligere av. Ellers var jeg for det meste alene og lekte i skogen ved siden av skolen. Der ble fantasimonstre, soldater og eventyr mine beste venner. Det var veldig populært å snike seg innpå meg om vinteren og kaste snøballer på meg. Endte med å bygge murer og fort for å føle meg trygg. Om sommeren bygde jeg gjerder av pinner og råtne trær. Jeg var en ridder, og utenfor var monstrene som skulle ta meg.

 

Foreldrene mine  kjente ikke noe til dette i begynnelsen, men da jeg begynte å klage på at jeg hadde vondt i nakken, begynte de å lure på hva som foregikk. Da de på foreldre møte spurte om hvor jeg satt, ble de pekt mot en pult bakerst i klasserommet. Resten av klassen satt i en hestesko, mens jeg var blitt plassert med ansiktet mot bak veggen, ryggen mot tavlen. Jeg fikk ikke lov å snu meg fordi jeg var så urolig. Det førte til en lang kamp mellom foreldrene mine og skolen som endte med at både læreren og kort tid etter, rektoren ble byttet ut. For det er jeg evig takknemlig. Men skaden var allerede gjort. Jeg var han rare sære gutten som lekte i skogen for meg selv. Når skolen skulle ha spillkveld, med brettspill og godteri (jeg elsket å spille Risk og sjakk), ville jeg heller sitte hjemme og spille på pc'n. Etter mye overtalelse dro jeg og pappa. De voksne endte opp i klasserommet med spillene mens barna var ute å lekte. Husker ingenting av den kvelden, men visstnok skal han som mobbet meg mest ha løpt inn i klasserommet og ropt etter hjelp. Rett bak han kom jeg, vill i blikket og hoppet på ham. Gav ham et par harde knyttnever i ansiktet før foreldrene våre dro oss fra hverandre. Jeg husker INGENTING av dette, må ha fått blackout eller noe.

Barneskolen var full av slike hendelser.

I begynnelsen av ungdomsskolen flyttet vi til et nytt sted. Prøvde på en ny start. Ting gikk ikke så bra mellom mor og far så de tenkte at det å flytte fra alle venner og bekjente ville hjelpe. Det er ofte slik at når man tror man tar et godt valg, er det stikk motsatt. De dro fra hverandre og jeg følte jeg kunne gjort noe for å forhindre det. Klassisk skilsmisse selv bebreidelse. Det førte til at jeg ble skikkelig depressiv, det ble så mye tanker og følelser rundt det hele at jeg ikke klarte å bearbeide det. Men nå begynner jeg å gå bort fra temaet.

Så tilbake til mobbingen. Jeg har alltid følt meg som en 'underdog,' ikke følt at det jeg har å komme med har så stor betydning. Følt meg klein og awkward. Sovet dårlig og hakket tenner i søvne. Har hatt mye frustrasjon og aggresjon inni meg som har kommet frem til de mest malplasserte tidspunkter. Feks plutselig kunne jeg eksplodere over en småting, fordi jeg gikk med så mye inni meg. Foreldrene mine skjønte ikke så mye av hvorfor jeg hadde det slik og oppførte meg så rebelsk. Jeg flyttet hjemmefra og ting begynte å stabilisere seg litt etter litt. Har hatt noen store positive livs omveltninger som gjør at jeg sitter her i dag med et smil og kan skrive om dette.

 

 

Så har mobbingen affektert meg? Ja absolutt. Hadde jeg vært et psykisk friskere menneske hvis jeg ikke hadde blitt mobbet. Absolutt. Hadde jeg hatt bedre selvtillit? Definitivt. Hadde jeg vært sterkere eller et bedre menneske uten mobbingen? Absolutt ikke... Motgang gjør deg sterk. Selv om jeg av og til skulle ønske ting var annerledes er jeg glad de ikke er det. Ting så mørkt og dystert ut før, jeg holdt på å ta mitt eget liv... Men jeg er så glad at jeg kom meg gjennom det og sitter her i dag. Det gjør at jeg kan ta den erfaringen jeg har fått og bruke den til å bygge meg selv opp og hjelpe andre. Jeg har pratet med et par stykker her og delt min erfaring, fortalt dem at alt kommer til å gå bedre. Svarene jeg fikk tilbake er verdt all mobbingen i verden. For nå kan nettopp jeg hjelpe slike som er akkurat som meg, gjennom det samme som jeg måtte gå igjennom. Sammen blir vi sterkere.

 

 

Til deg som mobber

Men det betyr ikke at du som mobber gjør noe bra. Absolutt ikke! Spesielt hvis du er voksen og mobber andre, skaff deg et liv... Seriøst, er du ikke ferdig med dette enda? Har du virkelig ikke noe annet å gjøre enn å rakke ned på kollegene dine?

Leste bloggen til en person som blir mobbet på jobb.

http://minveihjem.blogg.no/

Ble mobbet så mye at personen måtte ta ut sykemelding. Jeg blir sint når jeg leser slikt. Det er da så utrolig unødvendig å oppføre seg slik mot hverandre... Jeg blir kvalm. Får lyst til å ta tak i dem og riste dem skikkelig... Kommer til å fortsette å lese om deg og håper alt blir bedre. Lykke til!

 

Så du som mobber, tenk litt på hvilke konsekvenser det får for andre. Selv om du kanskje bare ser på det som harmløs moro, så kan det ødelegge livet til den personen du mobber, familien, vennene deres, resten av livet.

Hvis noen leser dette, tenk på en person du kanskje kan ha mobbet eller gjort narr av og ring/sms/facebook dem og be om unnskyldning. Det kan ha så utrolig mye å si. Jeg sendte selv en melding for litt siden og endte opp med en hyggelig prat med en som jeg følte jeg oppførte meg dårlig mot tidligere. Det krever så lite å gjøre så mye.

 

Ha en flott dag! =)

12 kommentarer

bipolardagbok

22.05.2015 kl.13:27

Sterk historie du skrev! Mobbing er noe av det værste som finnes og ødelegger virkelig selvtilitten til den som blir mobbet :/ Jeg bet foresten også andre barn i barnehagen, vet heller ikke hvorfor xD Veldig fint at du skriver et innlegg om noe så viktig. Ha en fin dag :)

Riksløven

22.05.2015 kl.13:48

bipolardagbok: Takk for koselig kommentar =) Mobbing er noe dritt som veldig mange dessverre går igjennom daglig =/ Ha en fin dag du også =)

May Halvorsen

22.05.2015 kl.16:07

Så sterk historie , sitter med tårene. Det gjør ondt å bli mobbet så håper denne bloggen på en måtte hjelpe deg. Ønsker deg lykke til videre å husk du er ikke alene. Ønsker deg en fin dag :)

Riksløven

22.05.2015 kl.16:41

May Halvorsen: Tusen takk =) Jeg kom heldigvis godt utavdet, forsåvidt hehe Men håper jeg kan bruke min erfaring til å hjelpe andre i samme situasjon. Sammen er vi sterke =) Ha en fantastisk dag du også! =)

theshyhuman.blogg.no

23.05.2015 kl.12:48

Du har en så fin blogg! Ble helt rørt !:**

Riksløven

23.05.2015 kl.13:18

theshyhuman.blogg.no: Tusen takk. Prøver bare å være ærlig og komme med noe praktisk erfaring som andre kanskje kan få bruk for også. Betyr masse at du sier det =) Takk =)

scarstol

28.05.2015 kl.17:58

Veldig godt innlegg. Glad for at jeg fant bloggen din. Er godt å se noen som skriver om slike viktige temaer. Er selv blitt mobbet, både fysisk og psykisk over mange år, og det har definitivt ødelagt mye i meg. Men det er som du sier, når og hvis man kommer seg videre og ut av det, er man en mye sterkere person. Jeg er ikke helt der enda, men jobber med det. Kjenner meg veldig mye igjen i det du skriver, og faktisk en del av din historie.. Stå på!

Riksløven

28.05.2015 kl.18:51

scarstol: Takk :) setter utrolig stor pris på at du sier det! Blir kjempe glad! Håper andre kan finne noe oppmuntring i det jeg skriver og kanskje hjelpe dem til å komme seg opp igjen :)
Stå på du også! :D

29.05.2015 kl.19:22

Takk for at du deler historien med oss :-) du har en kjempe fin blogg , med viktige temaer :)

Riksløven

29.05.2015 kl.22:56

Anonym: Tusen takk, betyr mye at du sier det :) håper jeg kan vise andre at de ikke er alene. Sammen er vi sterkere :)

Lithanna

30.05.2015 kl.14:19

Masse klemmer til deg <3 !

Du er verdifull, aldri glem det.

Mobberne kan ta seg en bolle... Så forferdelig unødvendig!

Har min historie om mobbing også. Så ødleggende!

Fikk en artikkel i BT om det også.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Merethe-hadde-aldri-noen-a-vare-med-3296952.html

Riksløven

30.05.2015 kl.14:31

Lithanna: Tusen takk! =)

Jeg har innsett det nå, vi har alle vår verdi. Vi må bare se det selv. Det var den tøffeste kampen for min del ihvertfall. Er fortsatt forsåvidt. Mobbing er noe ordentlig dritt. Har ødelagt så mange barndommer og fortsetter å ødelegge personer hele livet ut. De som klarer å komme seg over det og ikke la depressivitet og dårlig selvtillit ødelegge dem er utrolig sterke. Det er så utrolig vanskelig og tøft.

God artikkel. Får frem veldig mye som man burde tenke på. Synd mange ikke tørr gjøre noe når de ser andre blir mobbet på skolen eller andre steder =/

Skriv en ny kommentar

Riksløven

Riksløven

24, Oslo

Jeg trodde dette kom til å handle om meg selv, men jeg ser nå hva som er det viktigste. Hvis jeg kan gjøre én person glad hver dag ved å være her, så er jeg fornøyd =)

Kategorier

Arkiv

hits