Nr 1 - Hei

Vel...

Første gang jeg skriver et 'innlegg' annet enn på facebook, og er sjeldent nok der allerede så får se hvordan dette går.

Det er alltid høflig å presentere seg så jeg kan begynne med det.

 

Jeg er en mann i min beste alder. Midt i tyve årene og beveger med stadig fremover i køen mot det unngåelige voksenlivet.

Vel, det har vel egentlig tatt meg igjen for en stund siden uansett, men av og til savner jeg det enkle livet man hadde som barn. Min største drøm var å tjene masse penger så jeg kunne kjøpe all legoen jeg ville. Etter jeg ble 16 har jeg vel kun kjøpt lego til lillebroren min, så det var jo litt av en drøm hehe

Jeg jobber, som de fleste andre, i et service yrke. Har mye kontakt med mennesker og har opplevd mye... Forskjellig... Morsomt hvordan man vokser opp og lærer å være inkluderende mot folk i alle aldere og fra alle samfunnslag, men når man blir eldre begynner man å lage sine egne stereotyper. Barn-meg hadde hatet voksen-meg, garantert. Og nå hadde jeg syntes meg selv var en liten drittunge uten livserfaring så da er vi skuls. Jupp, omtaler meg selv i tredje person. Jeg har på profilen min at jeg skriver dette for min egen psyke, så detter er meg som bare rabler avgårde.

Grunnen til at jeg egentlig ville skrive en dagbok var for å sette tankene mine ned på papir og kanskje fortelle andre som har liknende problemer som meg, hvordan jeg har lært å takle dem og leve med dem. Det er også en del av min egen form for å takle min AD-HD tror jeg. Og la oss ta for oss det veldig kort.

 

AD-HD - #adhd

Det er veldig mange oppfatninger om akkurat dette. Noen tror vi er en egen ur-gruppe som valser rundt og aldri får til noe som helst. Klarer aldri å sitte i ro, bare løper rundt og bråker og ender som oftest opp som dophuer? Den uttalelsen var kanskje litt i drøyeste laget. Men etter å ha fått kommentaren ''Hæ!? Har DU AD-HD!?!?!?!'' mange nok ganger så blir jeg litt sånn... Hva tror du? Helt seriøst, hva tror du en person med AD-HD er? En fyr som kommer løpende rundt og lager grimaser og river ned ting? Det er så mange former, eller heller, grader av AD-HD. Og det morsomme er at vi kjenner igjen hverandre. Det er (i min mening) VELDIG lett for en person med AD-HD å kjenne igjen en annen som også har AD-HD. Mitt største problem med sykdommen, eller psykiske lidelsen, er at jeg blir sliten. Jeg blir sliten i hodet og klarer rett og slett ikke tenke klart, spesielt hvis det ikke er noe som er UTROLIG interessant, og til og med DA er det vanskelig.

For personer uten AD-HD, som tror jeg bare er surrete og vimsete, pleier jeg å beskrive det slik.

''Alt det du tenker i løpet av en hel dag, går gjennom hodet mitt hvert minutt''

Fordi det er ikke at jeg er glemsom eller ikke bryr meg om det du akkurat sa eller ba meg om å gjøre, jeg bare klarer ikke... Det at jeg har fulltidsjobb i det hele tatt er jo et mirakel i seg selv x) hehe Nå skal det sies at jeg har en levetid på ca 1-2 år per arbeidsplass da.

Dette konstante maset inni hodet mitt gjør at jeg blir psykisk sliten, noe som fører oss videre til neste punkt jeg har lyst til å skrive om.

Latskap - #lat #latskap

Jeg blir ofte kalt lat. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å gjøre noe eller har problemer med å bevege meg, men fordi jeg ikke alltid er så flink til å se hva som burde vært gjort. Jeg er sliten i hodet, noe som gjør at jeg ikke klarer å tenke på, eller dvs ikke er så flink til å tenke på, hva som burde vært gjort rundt meg. Har jeg en oppgave eller jobb med instruksjoner, eller jeg får være kreativ og lage utstillinger i salgshyller eller liknende, så er jeg i mitt ess. Men si til meg at jeg må 'rydde huset' og jeg aner ikke hvor jeg skal starte. Jeg var helt forferdelig på dette for noen år siden og har forbedret meg med lysår i forhold, men er fortsatt forbedrings potensiale. Har dårlig selvtillit pga utseende og min mangel på evne til å diskutere og takle en konfrontasjon. Jeg har pratet i mange år om at jeg må begynne å trene, ser ut som jeg endelig, etter 7 år, kanskje har fått til å begynne. Noe jeg heller vil gjøre bringer oss til punkt nummer tre.

Spillavhengighet - #spillavhengighet #gaming

Det er ikke det at jeg synes spill i seg selv er så fantastisk, for jeg pleier å ende opp med å spille de samme spillene igjen og igjen. Og jeg prater om gaming, ikke penge spill, på akkurat det har jeg ingen erfaring eller råd. Men gaming, det som har blitt så populært de siste tiårene. Jeg vokste opp med gameboy og unger i dag synes det er rart å se en telefon med knapper. Du verden... Hva skjedde...

Men gjennom spill får jeg være kreativ. Bygge sivilisasjoner, erobre kontinenter, designe byer og romskip. Og endelig er jeg fult konsentrert om hva jeg gjør, så alle tankene og stemmene i hodet mitt forsvinner for en stund. Helt til realiteten om at jeg må legge meg eller dra på jobb får meg tilbake. Jeg gjør det ikke for å unnslippe, men for å... Slappe av. Være den personen jeg skulle ønske jeg var, handlekraftig, ressursfull, modig. Men jeg har innsett at det er ting jeg må jobbe med på ordentlig hvis jeg noen gang skal føle meg selvsikker og vell.

 

 

Jeg har prøvd å holde meg kort, har ikke så mye tid til å skrive og snart begynner hodet mitt å vandre igjen så jeg skal fortsette senere. Dette er ihvertfall mine problemer og hvilke utfordringer jeg møter. Jeg har lyst til å skrive om min kamp for å takle dette og hvilke erfaringer, gode og dårlige, jeg gjør meg underveis. Forhåpentligvis kan dette være til bruk for noen andre også, noen som kanskje sliter med de samme tingene og problemene. Eller for underholdningens skyld hvis andres feil og mangler gir deg glede på en eller annen måte. (Syk i hue... Kanskje det er DU som burde skrive en blogg? hehe =P ) Hvis ikke så er det ihvertfall godt for meg å få dette ut, føler meg 10 kg lettere.

Så det var litt av en presentasjon, kanskje litt mer enn hva man vanligvis sier over første håndtrykk, men men... Skal dette funke må man være ærlig =P

2 kommentarer

skyline

18.04.2015 kl.16:38

Tror alle savner det å være barn på et tidspunkt, men det å bli voksen er en fin ting og. Man kan jobbe, tjene penger og ha det gøy alene siden man er voksen.

Det å ha en dagbok er en lur ting, i hvert fall siden det er minst en der ute som er som deg, og du blir mer klar over dine egne tanker.

Til det du sier om ADHD så er jeg enig, har selv ADHD men sliter nå bare med det å sove og litt konsentasjons problemer, har blitt veldig flink til det å kontrolere hodet mitt(som tok en evighet med hjelp.) Tingen er å fine ut hva som virker for deg for å holde tankene i sjakk, som kan være vanskelig.

Og alle er late, ikke noe å være redd for at du er alene der. =)

Og til spillavhengiheten, det å spille spill er noe jeg ikke syntes er dumt, så lenge den ikke kommer i vegen for egen helse eller jobb, som det skal mye til heldigvis. Og fra en spiller til en annen spiller, IKKE start med penge spill, liker du vanlige spill, kommer du til å bli avhengig av penge spill. er selv mindre avhengig av poker, som er morsomt men dyrt.

og jeg syntes det å skrive blogg er lurt og morsomt for andre, er alltid interesant å lese hva andre tenker, syntes eller bare hva de har gjort =)

Riksløven

18.04.2015 kl.16:46

Skyline:

Blogging er enda et nytt eventyr som må prøves hehe

Har ikke råd til å starte med pengespill uansett så ikke noe problem!

Er ikke det at spill ødelegger livskvaliteten, men det stjeler tid som burde vært brukt på andre ting, feks trening og rydding av huset =P

Takk =)

Skriv en ny kommentar

Riksløven

Riksløven

24, Oslo

Jeg trodde dette kom til å handle om meg selv, men jeg ser nå hva som er det viktigste. Hvis jeg kan gjøre én person glad hver dag ved å være her, så er jeg fornøyd =)

Kategorier

Arkiv

hits